Sorgenfri Foto:Markus Nymo Foss / BERRE

FRA VENSTRE: Anne Morkemo, Gweir Augen, Vanja S. Holst og Anita Walstad.

Side om side

Artister, fotballspillere, næringslivstopper og gatemagasinselgere kan ha mer til felles enn vi skulle tro. I Sorgenfris nye julebok og årskalender blir du litt bedre kjent med dem.

TEKST: Lill Beate Mathisen / BERRE

FOTO: Markus Nymo Foss / BERRE


14. november 2019

“Hvilket minne har gjort sterkest inntrykk på deg, og bidratt til å prege livet mest?” Spørsmålet ble stilt til en rekke norske kjendiser og privatpersoner. Både artister, idrettsprofiler, politikere, forfattere, næringslivstopper og Gatemagasin-selgere fikk tid til å ref lektere over temaet.

Svarene ble til 42 ulike historier, som alle står samlet i årets julebok fra Sorgenfri. Boka har fått tittelen «Minne», og fortellingene er like forskjellige som menneskene selv: Bahareh Letnes forteller om sin reise fra Iran til Norge. Bjarne Brøndbo åpner opp om da han mistet et nært familiemedlem. Ivar Koteng reflekterer over hvordan barndommen påvirket voksenlivet. Gatemagasinselgeren som minnes sin egen målscoring under VM i Brasil.

– Det som er fint, er at det er folk fra alle samfunnslag, sier Vanja S. Holst, redaktør i Gatemagasinet Sorgenfri. Kevin Vågenes, Tore Strømøy, Helsesista, Odd Reitan og Sigrid Bonde Tusvik er f lere av de som deler sine sterkeste minner.

– Vi er forskjellige mennesker, men har veldig mye til felles også.

Sterkere sammen

Juleboka er et samarbeidsprosjekt mellom redaksjonene i =Oslo og Gatemagasinet Megafon i Bergen. Dette er det andre året hvor de tre redaksjonene går sammen om produksjonen. Målet med samarbeidet er, ifølge Vanja, å lage en best mulig bok, som holder en høy standard. Fjorårets julebok hadde tittelen «Møtet», og Åge Aleksandersen prydet forsiden. I år er det Sorgenfri-selgeren Gweir Augen som er avbildet.

For Vanja er det nettopp Gweir sitt minne som har gjort sterkest inntrykk.

– Gweir er en mann av få ord. Når han snakker, så lytter man. Gweir har vært med siden oppstarten av Sorgenfri. I boka forteller han om et fint minne og et vondt minne, som også viser at det alltid er en grunn til at noen starter med rus.

Et lovende fotballtalent

– Man kan gå på trynet, hvem gjør ikke det i en eller annen sammenheng i livet, spør Anne Morkemo retorisk. Hun er daglig leder i Stiftelsen Sorgenfri, og har blant annet jobbet tett med årskalenderen, hvor Sorgenfri-selgerne portretteres i en annen rolle enn det vi vanligvis ser de som. Selgeren, Anita Walstad, er blant personene vi møter i både juleboka og kalenderen.

– Hun forteller om et veldig hyggelig minne, sier Vanja, og gjengir historien:

– Hun var et stort fotballtalent da hun var yngre og spilte på Trondheims-Ørn. Men så startet hun med å ruse seg. Kunne drikke øl før trening. Sånn holdt hun på i flere år, til rusen tok helt overhånd. Men etter hvert startet hun på Norges første gatefotball-landslag. Hun fikk en ny giv, klarte å holde seg rusfri en stund, og det var sjans for at hun kunne være med i VM-troppen i gatefotball i Brasil. Hun kom med, og skapte historie da hun scoret mål. I dag er Anita rusfri, og fortsatt veldig glad i fotball.

Det handler om å prestere

Nettopp fotball er temaet i 2020-kalenderen. Ved siden av juleboka, er kalenderen det produktet som det satses mest på i tiden frem mot jul. Årets kalender er proppfull av sjarm og selvironi.

– Fotografen, Terje Visnes, hadde tenkt at det ville vært artig å gjøre noe med RBK, forteller Anne. Akkurat dét skulle vise seg å bli en mulighet – takket være tidligere Rosenborgkaptein, Sverre Brandhaug. Han driver i dag et bedriftsnettverk, ARTI7, som blant annet gir støtte til veldedige formål. For 2019 hadde valget falt på Sorgenfri, og dermed var veien kort til at Rosenborg kunne stille opp i kalenderen.

Selv er Anne ingen fotballentusiast, men jo mer hun tenkte på ideen, jo mer likte hun den.

– En Sorgenfri-selger og en Rosenborg-spiller er nok mer lik, enn de er ulik. De må øve, trene, utfordre seg selv. Det er ikke like kjekt alle dager, noen dager presterer du bra, og noen dager ikke så bra. Likevel må man stå sammen, stå opp om morgenen dagen etterpå, gå på trening, eller gå hit (lokalene til Sorgenfri, red. anm.).

– Jeg tøyset jo litt med at det kan hende Rosenborg trenger hjelp med omdømmebyggingen, så derfor kontaktet vi dem, sier Anne, og ler hjertelig.

Selgere med selvironi

Da bildene til kalenderen skulle fotograferes, møttes Rosenborg-spillere og Sorgenfriselgere til dyst på Lerkendal stadion. Her fikk Sorgenfri-selgerne lov til å iføre seg Rosenborgdrakta, mens fotballspillerne stilte i sivil, slik vi egentlig er vant til å se selgerne. I kalenderen Foto: MARKUS NYMO FOSS/BERRE Tekst: LILL BEATE MATHISEN/BERRE presenteres de, side om side, med hvert sitt tall: spillernummer mot selgernummer. Skal vi tro Anne, var det god stemning på sett. På mobilen sin har hun et bilde av et par selgere foran en dør med skiltet “Doping control”, og hun forteller lattermildt om historien bak:

– Da vi oppdaget skiltet, sa jeg «der går dere ikke inn, da kommer dere til å stryke, hele gjengen». Det var de helt enige i, ler hun.

– De har masse humor, den gjengen her.

– Og det er veldig bra at Rosenborg stiller opp på dette, de som er en så viktig del av Trondheim, skyter Anita inn. Hun tror det kan bidra til at Sorgenfri når ut til flere med sitt budskap, og at folk nettopp behøver en påminnelse om at det er mange som trenger litt ekstra hjelp. Det sier Gweir seg helt enig i. Selv har han én oppfordring til leserne:

– Jeg synes det er viktig at vi setter av tid til hverandre i jula, både voksne og barn.

Følelsen av å bety noe

Kalenderen kom på markedet den 1. november, mens juleboka lanseres den 15. november. Da inviteres Sorgenfri-selgere, ansatte, styret, frivillige og samarbeidspartnere til en storstilt markering med lunsj og underholdning i Palmehaven.

– Det blir stas, smiler Anne, som håper på publisitet rundt boka.

– Det vi til syvende og sist vil oppnå med det vi skriver, er et bedre samfunn, med mindre stigmatisering og mer åpenhet, sier Vanja. Hun håper at boka kan være til ettertanke for de som leser den.

– Jeg håper at folk både blir glad og rørt og beveget og provosert. Anne understreker at det ikke er alle som går hos Sorgenfri, som ruser seg.

– Mange føler et utenforskap, og det å føle seg utenfor kan gjøre at man ikke får til dette med jobb, skole og relasjoner til nær familie. Som eksempel trekker hun frem de døve Sorgenfriselgerne, som med magasinsalget har funnet noe som betyr noe.

– Det er kanskje den viktigste jobben vi gjør: vi gir folk en anledning til å føle at man betyr noe.