Morten Hegseth for Byhaven Foto:Lasse Berre / BERRE

Ankerfestet dramajunkie

Han lever av å nådeløst utlevere seg selv og andre – både i egen podkast og i avisspaltene. Likevel kjenner den hjemvendte trønderen Morten Hegseth Riiber stadig oftere på at han har blitt for feig.

FOTO: Lasse Berre / BERRE

TEKST: Anna Lian

OPPKLEDER: Hilde Sveli


12. april 2019

– Jo mer kjent jeg blir, jo feigere blir jeg. Det er noe jeg tenker mye på for tida, og det plager meg.

Det er en grå mandagsmorgen i Trondheim. Mens andre knapt har rukket å komme i gang med uka, har en uforskammet opplagt Morten Hegseth Riiber (33) akkurat tatt en ny runde i frokostbuffeen.

Den to meter lange stjørdalingen er godt synlig i terrenget, ikke bare fordi han ruver et hode over alle de andre hotellgjestene, men det er også noe utrøndersk over han. Solbrun, veltrent og et kjendishvitt smil. Og kanskje aller viktigst – med en naturlig selvtillit som virker mer inviterende enn skremmende.

Kanskje er det nettopp det siste som får en godt voksen dame til å stoppe han i kaffekøen for å begeistret dele at hun «så deg på TV i går og du virker sååå hyggelig.» Og hun er ikke alene.

– Jeg elsker når folk kommer bort. Spesielt damer litt oppe i åra, de er mine favoritter, smiler Hegseth på langt bredere trøndersk enn det østlandsmålet han ofte får kritikk for å ha lagt seg til.

Drømte om en trønder

Det har gått et år siden han offisielt flyttet til Trondheim etter å ha pendlet fra Oslo i flere år. Nå er det tilnærmet A4-liv på Moholt sammen med ektemannen Anders Riiber og hans datter Tine (5) halve uka – og kjendiseri, glam og steinhard jobbing i Oslo resten av uka.

– Jeg hadde alltid drømt om å møte en fyr fra Trøndelag som dro meg tilbake hit. Virkelig, helt på ekte. Så jeg ble superglad da det skjedde, forteller Hegseth Riiber før han går i gang med en entusiastisk lovprising av sin nye hjemby.  – Det er helt sykt bra her. Det har bare vært gøy å komme tilbake. Folkene er så hyggelige, teatertilbudet er bra, matscenen er fantastisk… Det er nesten litt for bra.

33-åringen virker så oppriktig begeistra at han lett er tilgitt for uttalelsene han ga til Adresseavisen da han kom flyttende i fjor. Den gangen gruet han seg nemlig til det kjedelige utelivet og de elendige «tøyselovene for drikking» byen har. Og han så for seg en relativt traurig tilværelse med dry martinis hjemme i stua på Moholt.

– Ha ha, jeg fremsto sikkert som et «rasshøl», men jeg hadde stort sett brukt Trondheim ved høytider og da stenger jo hele byen. Jeg savner litt den fleksibiliteten Oslo har, men bortsett fra det så er det fantastisk bra her. Det mener jeg helt oppriktig.

Litt rockestjerne

Og så hjelper det kanskje på at livet, sånn generelt, smiler ganske så kraftig om dagen. Sammen med «partner in crime», Vegard Harm, leder han en av landets mest populære podkaster med alt det bringer med seg av eventer og oppdrag. Selv tør han knapt si nei til noe for tida, ikke minst fordi han etter eget utsagn er «alt for glad i penger». Men også fordi han vet suksessen ikke nødvendigvis varer evig.

I det kaoset av jobb, fester, reising og adrenalin som da oppstår, er han dønn avhengig av at ekte- mannen er der som et trygt anker i tilværelsen.

– Anders er rå. Han har aldri hørt på en podkast og han gir totalt bæng i det jeg gjør, noe som egentlig er veldig deilig. Men han støtter meg fullstendig, selv om jeg er mye borte, og mener jeg må smi mens jernet er varmt.

Til å være en selverklært «dramajunkie» som fort blir rastløs, er 33-åringen overraskende glad i stabilitet og rutiner. Han innrømmer at det har vært mye stress, drama og dårlige forhold tidligere i livet.

– Foreldrene mine er veldige glade for at jeg er sammen med Anders nå, he he. Samtidig må jeg ha en nerve i livet, og den får jeg gjennom jobben. Der får jeg være litt rockestjerne og det er veldig deilig. Uten det hadde jeg helt sikkert blitt sammen med en junkie bare for å kompensere. Jeg kveles om det blir for kjedelig.

Saken fortsetter under bildet

Morten Hegseth for Byhaven
Poloskjorte SELECTED 499,95

Godhjerta provokatør

Og kanskje er det derfor han kjenner på at det er noe som plager han. Denne feigheten. At han har blitt for myk i kantene i det siste. At han for eksempel vegrer seg for å kaste seg inn på den ene sida i en offentlig diskusjon mellom to bloggere.

– Jeg kjenner jo faen meg alle. Det er konsekvensen av den mølla du er i. Jo mer oppmerksomhet du får, jo mer tannløs blir du. Men det skal jeg jobbe imot, jeg må bare finne ut hvordan. Kanskje jeg må begynne å lese Morgenbladet, Aftenposten og Resett for å få opp den politiske pumpen i stedet, ler han, og legger til:

– Dessuten er jeg ikke morsom nok til å kun være gjøgler, jeg må sjonglere begge deler, tørre å mene noe. Det er viktig for meg.

For det er provokatør han er i bunn. En godhjerta en, men likevel. Helt fra han fikk innpass i den kule «frikergjengen» på videregående som hadde tovet hår, hørte på Led Zeppelin og stemte Rødt har han hatt en trang til å skille seg ut. Til å få oppmerksomhet og å tørre å stå for det han mener, selv om det stormer.

– Ungdomstida var så gøy. Vi følte oss som verdens mest spesielle folk, selvfølgelig, selv om vi var ganske like vi også.

Kred å være homo

Likevel følte han at han ikke var helt som de andre i gjengen. Mens de hadde foreldre som hørte på Tom Waits og drakk rødvin, leste Mortens foreldre Se & Hør og hørte på Vikingarna.

– Foreldrene mine er helt fantastiske, men jeg husker at jeg ikke følte meg spesiell nok. Derfor var jeg glad jeg var homo, da var jeg nemlig litt spesiell likevel. Det ga litt kred…

At han var homofil var noe han visste tidlig, men først valgte å fortrenge. Da puberteten kom snikende og guttene begynte å se porno, var det imidlertid ikke lenger noe tvil for den unge stjørdalingen.

– Da jeg skjønte at jeg syntes fyren i filmen var finere enn hun dama tenkte jeg først «nei, nei, nei!». Jeg hadde ikke lyst til å være «han homoen», til å bli plassert i en bås. Derfor var jeg ikke åpen om det før på slutten av videregående, selv om alle skjønte det.

Og selv om det var noen kjipe kommentarer som «femidott» og noen gutter som ikke ville ha en «jente» på laget i gymtimene, så var ungdoms- tida i all hovedsak bra. Veldig bra. Takket være vennegjengen.

– De var helt avgjørende. Uten dem kunne jeg fort sittet i en campingvogn på Vikan og spist meksikansk gryte med Linn Cathrine og to unger, mens jeg i hemmelighet sjekket opp 17-årige asia-tiske gutter på Grindr. Det er godt det gikk som det gikk…

Opprykk i kjendishierarkiet

Hegseth Riiber ler høyt og godt. Han snakker i store ord, direkte og uten forbehold, banner i annen hver setning og ler høyt enda oftere. Det er kanskje den grunnleggende selvtilliten som gjør seg gjeldende igjen. Den som gjør at han fortsatt kan ta seg selv i å nærmest forvente en velkomstkomite med trompeter og fyrverkeri når han lander på en flyplass.

– Med en slik innstilling kan livet selvsagt bli en stor skuffelse, men jeg har alltid følt at jeg kan bli sett. Da jeg først fikk oppmerksomhet tenkte jeg at det var veldig riktig, ha ha ha.

Samtidig er han veldig glad for at han var såpass gammel før det tok av. Riktignok tok han et lite steg rett inn i offentligheten allerede som 19-åring da han entret Big Brother-huset med tung øyen-sminke og rosa T-skjorte med STAR trykt på brystet. Men det er først de siste årene han har rykket flere hakk opp i kjendishierarkiet, godt hjulpet av VGTV-programmet Panelet og podkasten Harm & Hegseth.

– Jeg er veldig glad for at jeg var såpass gammel før jeg fikk så mye oppmerksomhet. Det er noe du fort kan bli avhengig av, og det gjør deg ikke akkurat til et bedre menneske. Bare se på de unge kjendisene i dag som får masse gratisgoder og goodwill. De vokser opp i en illusjon om at de er mer verdt enn andre…

I skjørtene til mor

Selv om han en kort periode på videregående ønsket seg rødvinsdrikkende feministforeldre, er han svært fornøyd med sin egen oppvekst. Med en far som jobbet på sjøen og en bror som var sju år eldre ble det til at «litjguten» hang i skjørtene til mor.

– Jeg ble med mamma og kjøpte klær, og når pappa var borte på jobb så sov jeg ofte i senga med henne. Det gjorde jeg forresten så lenge at hun en dag oppdaga at det lukta røyk av meg. Da var jeg 12, og jeg husker at jeg tenkte «nå er jeg for gammel til å ligge her», ha ha ha…

Foreldrene ga han en grunntrygghet som han har tatt med seg gjennom livet. En trygghet som kanskje er årsaken til at han heller velger å synes synd på dem som har et problem med den han er, enn å la det gå inn på seg.

– Jeg har aldri gjort meg noe av stygge kommentarer. Hvis du er en som hater homser og synes det er ekkelt at menn ligger med menn så har jeg alltid tenkt stakkars menneske. Du får sitte resten av livet i campingvogna di, lykke til med det, liksom. Sånn tenker jeg i dag også.

Fredagsglam

Og det er langt fra noen «campingvogn-tilværelse» når the Hegseth-Riibers markerer overgangen fra hverdag til helg fredag ettermiddag. For selv om de også spiser taco og ser Nytt på Nytt, så er det nok hakket mer «glam» enn hos resten av nabolaget på Moholt.

– Vi har en tradisjon for å markere at det er helg. Tine finner seg en kjole og jeg og Anders tar på skjorte og finbukse, og tar litt voks i håret. Så går Tine og henter seg et konjakk- glass i skapet…

Konjakkglass?

– He he, ja. Altså, hun får en barnedrink med farris, saft og druer, og så lager vi en dry martini eller en cosmo til de voksne. Så skåler vi og sier god helg, før vi ser barne-TV og koser oss med lineær-TV resten av kvelden. Og det må være NRK, selv om jeg er sur for at Skavlan gikk til TV2.

Bortsett fra det med barnedrinken høres det nesten litt A4 ut?

– Ja, jeg vet. Det høres nærmest kriminelt ut å snakke om at man drikker med barn til stede, men det er ikke snakk om mer enn én drink når hun er våken. Og det mener jeg er innafor.

Og det er kanskje sånn ting må være om Morten Hegseth Riiber skal unngå å bli for rastløs i det trønderske forstadslivet. Hverdagen må oppgraderes noen hakk og det etablerte må utfordres. Og skulle det likevel bli kjedelig, så har han fremtidsplanene klare.

– Vi kommer ikke til å fortsette med Harm & Hegseth i det uendelige, vi skal ikke melke det i ti år til. Planen min er å starte opp noe eget, kanskje et PR- og kommunikasjonsbyrå med base i Trondheim. Der jeg kan gå i dress og bygge opp en business på egen hånd, gjøre noe mer voksent, sier han idet han gjør seg klar til å dra hjem for å rekke et Skype-møte.

Men før han går kommer han på en liten ting denne byen godt kan bli litt bedre på:

– Trondheim kan av og til bli litt incestuøs. Den har godt av å bli litt mer åpen og inkluderende. Og der står jeg klar til å røske litt opp.