Foto:Jens Westbye

Jugendperler

Trondheim kan smykke seg med å ha vært et sentrum for utviklingen av den norske varianten av jugendstil rundt forrige århundreskifte. Mange av oss så forresten dagens lys for først gang i selve juvelen i krona: E. C. Dahls stiftelse.

FOTO: Jens Westbye

TEKST: Guro Kulset Merakerås


18. april 2016

Vi har lett for å tenke «Ålesund» straks jugendstil blir nevnt. All ære til sunnmørsbyen, men også vi trondhjemmere kan nyte synet av noen av landets fineste jugendbygninger når vi går rundt i byen vår. E. C. Dahls stiftelse, som ble tegnet av Johan Osness og bygd i årene 1903 – 06, er nok den aller mest imponerende. Ta deg tid til å nyte den livlige ornamentikken neste gang du passerer byens gamle fødeklinikk på Kalvskinnet!

Særnorsk variant

Da jugendstilen kom til Trondheim like før 1895, var det et utslag av lengselen etter en arkitektstil som var uavhengig av historiske forbilder.  Jugendstil, eller art nouveau, hentet sin inspirasjon fra naturlige former og strukturer i blomster og planter og buende linjer. Hvert land har sin variant av stilen. I Norge blomstret nasjonalromantikken på denne tiden, og bruken av grovt tilhugget naturstein som byggemateriale ble oppfattet som et uttrykk for norsk lynne og egenart. Vi ser dette særlig på det gamle posthuset i Dronningens gate og Bajazzogården.

Jugendkvartalet

Når vi snakker om jugendstil i Trondheim, er det særlig én mann som må nevnes: Johan Osness. Hans navn står på tegningene til både E. C. Dahls stiftelse, bygården i Osloveien 6 i Ila, og ikke minst bygårdene på Kalvskinnet som er kjent som Det engelske kvarter: Arkitekt Christies gate 4. I Osloveien finner vi et helt kvartal i jugendstil, med fasader i pusset mur og myke, buktende ornamenter. Motivene er inspirert av både mellomeuropeisk tradisjon, som masker, og norske elementer som furukvister og kongler. Selv om det finnes et helt kvartal med jugendstil i Ila, må vi dra en diagonallinje over bykartet for å komme til det som kalles jugendkvartalet. Det ligger i Krambugata og Olav Tryggvasons gate, og ble tegnet av Hagbarth Schytte-Berg i 1908. Bygårdene ble bygd med næringsareal på bakke-nivå og leiligheter oppover i etasjene. Bygning­­­­­­ene har byens eneste bevarte rundbuede utstillings­­vinduer. «Hardhendt modernisering» på 60-tallet ga den såkalte Kleingården en fasade med stålplater, men opprinnelig fasade gjenoppsto etter fornyet respekt for jugendstilen i 1990.

Nyrenovert

I Olav Tryggvasons gate finner vi også det ferskeste tilskuddet til gjenoppstått jugendprakt. I nummer 21 har gårdeier E. C. Dahl Eiendom gjenskapt ornamentene og hele fasaden, med vinduskopier og et håndverksmessig lagt tak. Johnny Love har flyttet inn i de særegne lokalene fra en tid da «Kunst gir livskvalitet» var parolen. Målet for jugendbevegelsen var en helhet der interiør og eksteriør sammen formet menneskets livsmiljø, intet mindre.

Kilde: «Arkitektur i 1000 år, arkitekturguide for Trondheim», utgitt av Trondhjems Arkitektforening.