Foto:BERRE v/Lasse Berre

Gullgutten

Tre OL-gull og tidenes yngste Verdenscup-vinner. Velkommen hjem, Johannes.

TEKST: BERRE v/Nina Vennevold

FOTO: BERRE v/Lasse Berre


11. april 2018

Noen år dukker det opp idrettsutøvere som plutselig alle kjenner. Idrettsutøvere som kommer som en komet inn i verdenseliten, og som preger en tid og et folk på en helt spesiell måte. Bjørn Dæhli var en sånn type. Thomas Alsgaard var en sånn type. Petter Northug var en sånn type. Nå er det Johannes Høsf lot Klæbo som får nordmenn til å juble og det internasjonale skimiljøet til å gni seg i øynene. Det skal ikke være mulig. Han er 21 år og allerede historisk. Med sine tre OL-gull er han den yngste nordmannen som har klart den bragden i ett og samme mesterskap. I tillegg er han sammenlagtvinner av Verdenscupen 2018 – som den yngste herren noensinne. Innser han selv hva han har oppnådd, eller er han for travel til å ta det innover seg?

– Jeg er først og fremst utrolig letta, smiler Johannes.

Det er under et døgn siden han stod øverst på pallen i Falun, med den store Verdenscup-kula høyt hevet over hodet. Skisesongen er snart over og han er hjemme på en lynvisitt i Trondheim. Det er kun en liten uke igjen før han kan ta seg en lang og velfortjent pause.

– Borte bra, men hjemme best. Sånn er det bare, konstaterer Johannes. Det har vært et vanvittig kjør siden OL, så det skal bli godt å senke skuldrene litt… ta seg tid til å ta ting litt innover seg.

 

Johannes Høsflot Klæbo for Byhaven

OL-DEBUTEN

Målet var bare å ta en medalje – en hvilken som helst medalje. Da hadde han vært strålende fornøyd. Det startet med en 10.plass (skiathlon), men deretter vant han alt han stilte opp i. Sprinten – på overlegent vis. Stafetten – som ankermann. Og til slutt lagsprinten med makker Martin Johnsrud Sundby.

– Det ble tre gull ja, det er helt ubeskrivelig, forteller Klæbo mens han rister på hodet. Å gå over målstreken, å vite at du har fått til det du har drømt om, det var utrolig stort. Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen. Det var jo et enormt forventningspress før OL, og når du da klarer det… Det var bare en enormt stor lettelse, forklarer Klæbo.

PyeongChang 2018 var ditt aller første OL. Hva overrasket deg mest?

– Det var nok det vanvittige kjøret i forkant. Det var en stor utfordring. Man har jo så lyst til å lykkes, det er det som betyr noe. Selvfølgelig vil det være forventninger og press rundt et OL, spesielt hvis du har gått fort i tiden før, så press er en ytre faktor som man må lære å forholde seg til.

Hvordan taklet du det?

– Jeg måtte bare gjøre det beste ut av det, vinkle det til noe positivt. Men det er ikke så lett, forteller Johannes.

FRA LEK TIL ALVOR

Det var ingen selvfølge at han skulle bli toppidrettsutøver – eller langrennsløper for den saks skyld. Hvis vi spoler seks år tilbake, og leter etter 16 år gamle Johannes, ville vi funnet han som nummer 58 under Hovedlandsrennet i Harstad (2012).

– Jeg var ingen barnestjerne, nei. Jeg var utrolig liten fram til jeg begynte på videregående. Så jeg befant meg som regel langt ned på resultatlistene, forteller Klæbo.

Han har alltid elsket å gå på ski. Som 5-åring lagde han skiløyper rundt huset, og gikk runde på runde på runde helt til han ble tvunget til å stoppe opp for en matbit. Skigleden fortsatte gjennom barneskolen, men da ungdomsskolen gikk mot slutten måtte han ta et veivalg: fotball eller langrenn? Satse eller ikke? Det ble langrenn og Heimdal videregående skole.

– Vi var en bra kompisgjeng på Heimdal. Det var et godt miljø og vi fant på mye artig. Dagen før et stort renn handlet det ikke om å springe restitusjonsøkta best mulig, men om å ringe på og stikke av på flest mulig dører. Og å åpne så mange bagasjeluker som mulig på biler som stod på rødt lys, mimrer Johannes.

Og det var første da – som junior – at Klæbo begynte å markere seg i skisporet.

– Etter at jeg fylte 17 gikk det jevnt oppover, forteller Johannes.

Han er ikke en mann som bruker store ord omegne prestasjoner.

– Det hjalp nok at jeg vokste en del, forklarer han.

Det er tydelig at du er en leken type. Har du tatt med de g det inn i seniormiljøet?

– Ja, jeg er nok han unge fyren som liker å gjøre morsomme ting. Jeg vet ikke om jeg hadde fått med meg Sundby på å ringe på å stikke av, men Emil (Iversen) eller Niklas (Dyrhaug) kunne kanskje blitt med på det, ler Johannes før han fortsetter:

– Det beste minnet fra OL er nok da Finn (Hågen Krogh) og jeg spilte Playstation sammen. Vi satt og ropte og skrek til hverandre over gangen. Sånne ting er artig – og viktig. Det kan ikke bli sånn at det er blodig alvor hver dag, til alle døgnets tider. Vi er jo som en stor kompisgjeng som er på tur sammen.

MAN ON A MISSION

Han har dette typiske trønderlynnet. Han er sindig, men imøtekommende. Han er ydmyk, men har samtidig et glimt i øyet. Og så har han denne internasjonale stjernelooken da, som gjør han til en vandrende merkevare og et yndet sponsorobjekt.

Du har et stort navn nå, og må nok si mye nei fremover. Hva kommer du til å si ja til?

– Det er heldigvis pappa sin jobb å si nei, som manager og medieansvarlig. Han vet hva vi ikke har tid til, og hva vi ikke kan være med på. Men jeg har mine ønsker, og han vet hva som er viktig for meg.

Og hva er det?

– Jeg synes det er viktig å gi tilbake til alle dem som følger med meg. Til unger, være et godt forbilde for dem. En av måten man kan gjøre det på, er å stille opp på arrangementer og ting som de setter pris på.

Johannes Høsflot Klæbo har en stor tilhengerskare – spesielt blant unge. En av grunnene til det er nok tilstedeværelsen hans i sosiale medier. Han har 40 000 venner på Facebook, 270 000 følger han på Instagram og over 60 000 abonnerer på vloggene som han og broren Ola lager og legger ut på You Tube. Vloggene har blir sett over 4 millioner ganger, og han har følgere fra hele verden.

Hva er målet og motivasjonen med vloggen din?

– Jeg ønsker å vise hvordan livet som idrettsutøver er, så ærlig som mulig. Vi er mye i medienes søkelys i helgene, i forbindelse med renn og konkurranser, men få vet hva vi gjør igjennom uka. Det er dette jeg håper å kunne gi et innblikk i med vloggen.

TEAM JOHANNES

Vi er vant til å se dem i trespann. Morfar og trener Kåre Høsflot, pappa og manager Haakon Klæbo og hovedpersonen sjøl. Johannes er ikke i tvil om at støtteapparatet hans har vært avgjørende for suksessen.

– Det er veldig viktig å ha folk rundt seg som tør å si ifra. Jeg kunne ikke klart meg uten mamma, pappa og morfar. De er der i tykt og tynt og gjør jobben min mye enklere. De er en stor trygghet for meg, og trygghet og ro er avgjørende for å lykkes.

«Alle» kjenner Johannes Klæbo nå. Hva er det viktig for deg å verne om fremover?

– Jeg håper jeg fremdeles holder beina godt på bakken. Jeg vil være en jordnær og bra fyr. Det er det viktigste uansett hva som skjer. Familie og venner er viktig for meg, og det er godt å ha mange rundt meg som behandler meg helt likt som før. Forhåpentligvis behandler jeg de på samme måte også.

BARNDOM PÅ BYHAVEN

Vi er vant til å se han i rød trikot – men Klæbo kan både kle seg og te seg som en verdensvant mann.

– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg kan bli litt lei av joggegenser og treningsklær. Det er stort sett det det går i, på samling og skirenn. Så det er stas å ta på seg noe annet en gang i blant. Jeg liker å kle meg litt ordentlig.

Ryktet sier at du har jobbet på Byhaven også?

– Jeg har hatt mine år på Byhaven, ja. Jeg var vaktmesterassistent, eller mer riktig assistenten til assistent Asle, i flere år. Jeg vasket og ryddet på innsiden og utsiden av Byhaven om sommeren, så jeg kjenner bokstavelig talt hver krik og krok her, ler Johannes. Asle er en utrolig bra og morsom fyr, selv om han har flere utfordringer enn noen av oss andre. Vi har ledd mye sammen. Men jeg har mista jobben nå da. Jeg måtte gi den fra meg til brodern.

HVA NÅ?

Det er lett å glemme at han bare er 21 år. 21 år! La oss sette det litt i perspektiv. 21 år gammel har han allerede flere OL-gull enn Petter Northug (som har to stk). Og Marit Bjørgen, tidenes vinterolympier, var 29 år da hun tok sitt første OL-gull. I tillegg har Johannes Klæbo rukket å endre langrennssporten med sin unike måte å bevege seg på. Ifølge Jürg Capol, markedsdirektøren i det internasjonale skiforbundet (FIS), kan Klæbo (…) «bli den største langrennsløperen i historien, om han holder seg frisk og fortsetter på samme måte som før».

Hva tenker du om det, og om veien videre?

– Akkurat nå trenger jeg en ferie, men jeg er motivert til å gjøre en god jobb inn mot neste sesong. Det er noen russere, for eksempel Bolsjunov, som går svært fort. Det skal trenes mye for å kunne slå dem i fremtiden. Jeg er også nødt til å bedre kapasiteten min, slik at jeg orker mer, lenger. Morfar og jeg har god plan. Vi skal utvikle oss videre.

Ser du for deg en lang karriere i skisporet?

– Ja , for øyeblikket gjør jeg det. Jeg trives med det jeg holder på med, og har mye å utvikle meg på. Jeg holder på så lenge jeg synes det er morsomt.

VEIEN VIDERE

Norge har hatt mange suverene langrennsstjerner. Langrennstjerner som skriver seg inn i historiebøkene på grunn av sine helt spesielle prestasjoner, og som fester seg i folkeminnet i lang lang tid. På 80-tallet kom Bjørn Dæhli. På 90-tallet hadde vi Thomas Alsgaard. På begynnelsen av 2000-tallet – i 2006 – dukket 20 år gamle Petter Northug og laget show og spetakkel og jubel på ski. Nå er det Johannes sin tur. Og eventyret har akkurat startet.