Trondheim sett fra Nidelva Foto:Morten Warholm Haugen og Thea Hermansen

Trondheim sett fra elva

Nidelva setter sitt tydelige preg på Midtbyen, og er et spennende utgangspunkt for å oppdage byen på nytt.

TEKST: Marte Rye Bårdsen

FOTO: Morten Warholm Haugen og Thea Hermansen


29. september 2014

Nidelva er stille og vakker. Særlig når du glir sakte gjennom byen og ser alt fra en ny vinkel. Vi skal padle kajakk fra Trondheim Spektrum til seilbåthavna i Ila. En fem minutters gåtur til lands – en drøy times rolig padletur til vanns. På veien skal vi ta byens broer i nærmere øyesyn, kikke inn under de gamle bryggene og kjenne lukta av trebåtene langs Fosenkaia. Hvis vi får lyst kan vi ta turen bortom Solsiden. Hadde det vært en kveldstur i mørket ville vi nok også tatt en sving ut til Brattørkaia for å betrakte Rockheim fra sjøsiden – forhåpentligvis er lysene på fasaden slått på når du leser dette.

– Nidelva flyter rolig fra Øya og ned til kanalen, så det er trygt for nybegynnere å padle her. Det eneste vi må passe på er noen grunne partier her og der – og å holde til høyre hvis vi møter båter, sier guiden vår. Hun kommer fra Trondheim Kajakk, en opplevelsesbedrift som tilbyr urban kajakkutleie med eller uten guide.

Turen rundt den halvøya som utgjør Midtbyen går gjennom overraskende varierte omgivelser. Vi starter naturskjønt langs Øyas frodige hager, og noe av det første som slår oss er hvor stille det er her. Som om elva drukner lyden av biltrafikk og byliv. Under Elgeseter bro er det imidlertid majestetisk akustikk. Vannstanden er lav, og vi kan se hvordan vannstrømmen brytes av brokarene fra den gamle broen som forsvant herfra en eller annen gang på 1600-tallet. Elva er årsaken til at Trondheim ligger der den gjør, og på elvebredden finnes det spor etter mange hundre års byhistorie – for den som er interessert i det.

Når vi kommer til Bakklandet blir bebyggelsen både tettere og mer urban.

– Kaffe? spør guiden vår og holder opp en termos. Vi kan nyte medbragt eller gå i land i Gåsaparken og stikke innom en kafé, sier hun.

Vi sitter stille i båten og fortsetter inn under Gamle bybro.

– Make a wish! sier guiden. På undersiden henger det en gammel fiskekrok og dingler. På oversiden står en gjeng turister og tar bilde av oss når vi glir forbi. Nord for broen ligger bryggene tett i tett på begge sider.

– Hva hviler den brygga der på, egentlig? spør en av medpadlerne og peker på en rekke knekte pæler. Men den aktuelle brygga ser ikke ut som den har tenkt å sige sammen med det første.

Vi glir stille gjennom en travel by. Det er en annerledes bytur og en urban naturopplevelse. Omkring oss er velkjente bygninger og kvartaler, men vi er likevel på et helt nytt sted. Midt i byen og helt for oss selv – helt il en annen kajakk kommer susende oppover elva i stor fart. Det krever betraktelig mer muskelkraft enn vår ferd medstrøms.

Når vi kommer ned til kanalen må vi for første gang ta i litt for å klare svingen til venstre, for vi skal ikke ut i fjorden, men følge Fosenkaia vestover. Guiden spør om vi har smakt fiskesuppa i Ravnkloa? Her er det også fint å gå i land hvis man er sulten, sier hun, før vi fortsetter under den barske jernbanebroen på Skansen. Vi runder moloen såvidt og får et glimt av Munkholmen, før vi padler inn mot flytebryggene og går i land med herlig følelse av frisk luft og byliv.