Erlend Paxal, daglig leder av Gatemagasinet Sorgenfri Foto:Mikkel Walle / BERRE

Erlend Paxal

Gatemagasinet som får folk til å møtes

Daglig leder Erlend Paxal tror behovet for et magasin som Sorgenfri er like stort som starten for ti år siden.

TEKST: Veronika Søum

FOTO: Mikkel Walle / BERRE


12. september 2017

– Jeg veit ikke om situasjonen har endra seg så mye. Fortsatt er det mange som står uten arbeid og lever isolert. Vi kan ikke ha det sånn at folk går rundt og frykter andre, det går begge veier. Jeg tror Sorgenfri har endra på fordommer, og at det gjelder både for selgeren og kunden, sier daglig leder Erlend Paxal.

Nærmere 450 har solgt Sorgenfri på gata rundt omkring i Trondheim sentrum og omegn siden oppstarten i 2007. Tanken bak magasinet var å gi folk som står utenfor arbeidslivet, på grunn av psykiske problemer, rusavhengighet eller andre ting, et aktivt tilbud og en mulighet til å tjene sine egne penger.

– Arbeidslivet er utilgjengelig for alle egentlig, og i hvert fall for dem som står lengst unna. Det er ikke bare å finne løsarbeid og få penger i hånda lenger. Grunntanken er å gi folk en mulighet til å være seg selv, og tre ut av rollen som passiv mottaker hele tida. Før Sorgenfri fantes det tiltak der man kunne møte opp og få gratis mat og klær, men hva blir igjen av å bare få det og at ingen forventer noe av deg? Her er det opp til en selv. Man kan tjene penger hvis man står på, og forhåpentligvis gir det en følelse av at man gjør noe folk setter pris på, sier Paxal.

Hvor mye de vil selge, er helt opp til den enkelte selger. Noen er på plass nesten hver dag, mens andre bare jobber et par dager i måneden.

– De som jobber mye, jobber mer enn oss fire som er ansatt i Sorgenfri, forklarer han.

Ingen fagarbeidere

Erlend Paxal har jobbet i gatemagasinet Sorgenfri siden starten for ti år siden. Først som fotograf, før han takket ja til å bli daglig leder i 2008.

– Jeg likte godt prosjektet, og hadde en miljøarbeider i meg som jeg ikke fikk utløp for. Jeg hadde også lyst til å jobbe med presse, og Sorgenfri var perfekt siden jeg kunne kombinere de to, sier han.

Hverdagen er aldri den samme. Verken Paxal eller de andre ansatte i Sorgenfri er utdannete sosionomer eller vernepleiere. Han tror det kan være en stor fordel at ingen er fagarbeidere.

– Vi er kolleger, samtalepartnere og medmennesker. Jeg har vært der så lenge at jeg kjenner de fleste godt. Jobben går mye ut på å snakke og motivere. Vi sier at vi jobber med avstigmatisering, men samtidig er det å stå på gata og selge Sorgenfri utrolig stigmatiserende. Det ligger en slags innrømmelse i det, og for mange er det tøft å ta et sånt steg, mener Paxal. Hver morgen klokka ni, utenom søndag, er det trekning i lokalene til Sorgenfri i Prinsens
gate. Selgerne har hvert sitt nummer skrevet på en liten ball som puttes oppi en kakeboks. Den selgeren som får nummeret sitt truk-
ket først, kan velge først blant salgsstedene til Sorgenfri.

Selgerne har sine favoritter. Flere hadde sin aller første salgsdag utenfor hovedinngangen til Byhaven, og skryter av mottakelsen de fikk der. For det handler ikke bare om å selge, men om å bli sett og respektert for at man står med Sorgenfri i handa.

Etter at trekningen er avsluttet, bærer det ut på gata. Men først kjøper selgerne med seg så mange blader i utsalget som de ønsker for halve prisen. Mellomlegget beholder de selv.

Avhenger av salget

Hver månedlige utgave av Sorgenfri avhenger av kjøpevillige trøndere. 90 prosent av inntektene kommer fra salget, og økonomien har vært en utfordring helt siden starten i 2007. Opplaget har falt betydelig de siste årene, fra 10 000 til dagens opplag på om-lag 5000.

I 2013 sto magasinet i fare for å bli slått konkurs. Heldigvis greip politikerne inn og hindret nedleggelse. Året etter ble også et tøft år økonomisk. Ved hjelp av kronerulling og en-gasjement fra trønderske artister som stilte til dugnadskonsert, kom Sorgenfri seg nok en gang over kneika. Nå er det for første gang blitt tillatt å annonsere i bladet.

Den ustabile økonomiske situasjonen har tvunget skaperne av magasinet til å være ekstra kreative. Tidligere har det blitt gitt ut samlealbum med en rekke lokale musikere og band, om høsten kommer det en egen Sorgenfri-kalender og til jul lanseres juleboka med ekstra mye innhold.

Tiårsjubileet er markert med en egen jubile-umsbok, som fortsatt er til salgs via selgerne. I «Gatelangs» bidrar 43 trønderske forfattere med skjønnlitterære tekster som tar utgangspunkt i Trondheim. Jubileet har også inkludert en ut-stilling på folkebiblioteket med illustrasjoner som har stått på trykk i de mange utgavene av Sorgenfri.

– Vi er stolte over å ha fått til trøndersk litter-atur i et sånt omfang. Sånne samarbeid er veldig kule, det gagner ikke bare oss og selgerne, men også de som bidrar. Sorgenfri har aldri stått på trygg grunn. Vi må finne på sprell for at folk skal huske på oss, forklarer Erlend Paxal.

 

Tre på gata, selgere

– Hva betyr Sorgenfri for deg?

 

Daniel Snekkerhaugen

Har solgt Sorgenfri siden april.

– Det betyr verdighet, og det å føle at man gjør noe nyttig. Også kommer man seg opp om morgenen. Jeg synes det er utrolig morsomt å treffe mennesker. Om folk kjøper eller ikke er det samme for meg, men det å treffe mennesker er gøy. Jeg pleier alltid å si «ha en fin dag», og det er ekstra hyggelig når folk rekker å si det før meg.


 

Eva Kjelstad

Har vært selger siden november 2016.

– Det betyr at jeg kan leve resten av måneden etter å ha brukt opp trygda mi. Som selger av Sorgenfri merker jeg at det er mange fordom-mer ute og går, man kan se det på øya til folk.


 

Daniel Snekkerhaugen

Har solgt Sorgenfri siden april.

– Det betyr verdighet, og det å føle at man gjør noe nyttig. Også kommer man seg opp om morgenen. Jeg synes det er utrolig morsomt å treffe mennesker. Om folk kjøper eller ikke er det samme for meg, men det å treffe mennesker er gøy. Jeg pleier alltid å si «ha en fin dag», og det er ekstra hyggelig når folk rekker å si det før meg.