Selda Ekiz for Byhaven Foto:Lasse Berre

Tidsreiselederen

Selda Ekiz pendler mellom middelalderen og science fiction, men er ikke i tvil om at fremtiden er nå.

TEKST: Marte Rye Bårdsen

FOTO: Lasse Berre


08. november 2016

– Jeg tenker faktisk ganske mye på dette med tid altså, sier Selda Ekiz og kniper øynene sammen.

– Enn om den tiden vi lever i alltid har eksistert, og at fortiden og fremtiden bare er noe vi har konstruert for å forstå oss selv bedre. Skjønner du hva jeg mener, spør hun – før hun bryter ut i latter av sin egen høytsvevende tidsteori. Nei, vi skjønner ikke helt hva hun mener. Eller, kanskje gjør vi det likevel? For noe av det Selda er aller flinkest til, er å få folk til å forstå ting som i utgangspunktet kan være ganske komplisert – gjerne ved hjelp av en liten latter.

Tidsreise

Det er en av disse fine høstdagene i slutten av oktober. Selda har tilbragt de siste to månedene i Trondheim for å spille inn Anno, som blir å se på NRK fra januar neste år. At tredje sesong av statskanalens historie-reality er satt enda lenger tilbake i tid enn de foregående – til den mørke middelalderen – har satt sitt preg på innspillingsperioden.

– Jeg skal ikke klage, jeg er jo bare programleder! Men jeg tror det har vært ganske tøft for deltakerne. Jeg er dødsimponert over dem!

Som programleder har Selda større frihet til å bevege seg fritt mellom fortid og nåtid – i motsetning til deltakerne, som har levd under mer eller mindre realistiske middelalderske forhold. «Hjemme» på hotellrommet har hun gjerne koblet av med hyppige tidsreiser i stikk motsatt retning – hun elsker sci-fi-serier som Star Trek og West World.

– Men vi lever jo i fremtiden allerede. Når jeg ser hvor lang tid man brukte på enkle ting som matlaging og hygiene før i tida skjønner jeg virkelig hvor lett vi har det i dag.

Har du greid å leve deg inn i middel-alderens Trondheim?

– Nei, men det er jo først og fremst deltakerne som skal det. Men jeg blir så lett begeistra og har livlig fantasi, så jeg har ikke noe problem med å se for meg hvordan det måtte ha sett ut på 1500-tallet. I dag var vi for eksempel på Steinvikholmen, og jeg blir jo superbegeistra når jeg ser sånne ruiner, forteller hun ivrig.

I Anno handler det om historie. I andre sammenhenger dreier det seg gjerne om det som egentlig er Seldas fag, fysikk – i populære barneprogrammer som Barn ingen adgang og Newton.

Hva er fellesnevneren for det du driver med?

– Jeg er en underholder – en slags klovn, sier hun uten å tenke seg om. På bloggen sin kaller hun seg «edutainer».

– Jeg vil gjerne få folk til å le, for når du ler får du samtidig med deg noe annet. Jeg har som mål å formidle kunnskap på en underholdende måte og samtidig tenne en gnist av nysgjerrighet hos de som ser på.

Det skal være lett og morsomt – men korrekt! Derfor har Selda de siste månedene vært i kontakt med en rekke lokale historikere som vet det som er verdt å vite om Trondheim på 1500-tallet.

– Det som var ekstra morsomt her var at det var så mange unge kvinnelige historikere som bidro masse og var skikkelig uredde. Damer sier altfor ofte at «det er nok noen andre som vet dette bedre enn meg». Så det var kult!

Hvorfor er du så opptatt av kunnskapsformidling?

– Ta for eksempel fysikk, som er det jeg kan best. Jeg tror mange antar at dette er vanskeligere enn det faktisk er – og derfor unngår det. Jeg skjønner at ikke alle kan begynne å studere fysikk, men jeg vil gjerne bidra til å heve basalkunnskapen hos folk. Alle bør kunne litt om fysikk i hverdagen sin – i hvert fall det mest grunnleggende. Men det gjelder for alle fag, egentlig. Alle bør kunne litt om alt. Alle burde ha grunnleggende kunnskaper i å klippe hår også!

Tilbake til vitenskapsbyen

NRK-programmet Newton – om vitenskap for barn – var Seldas første ordentlige jobb, og læringskurven var bratt for den nyutdanna fysikeren. Men det tok ikke lang tid før hun hadde vunnet publikums hjerter med sin sjarm, skjønnhet og skarpe hjerne. Programmet produseres på Tyholt, derfor bodde Selda i Trondheim i årene 2011 til 2013.

– Jeg har snakket hull i hodet på Anno-crewet: «Her har vi gjort opptak med Newton! Og der har vi gjort opptak med Newton!» Over alt har jeg gjort opptak med Newton, he he. Nå opplever jeg egentlig å bli kjent med byen på nytt gjennom historien. Det er gøy!

Hun hevder at Trondheim er en mer åpen og vennlig by enn Oslo, hvor hun har brukt lenger tid på å bli kjent med folk.

– Du merker det allerede på flybussen inn fra Værnes – bussjåføren er alltid så jovial! Og så er det jo en fantastisk studentby, må jeg si – selv om jeg selv studerte i Bergen og elsker studentmiljøet der.

At Trondheim nå vil markere seg enda sterkere som vitenskapsby, blant annet ved å arrangere Starmus-festivalen til neste år, mener Selda er svært positivt.

Skal du få med deg arrangementet?

– Ja, ærru gæren?!? Stephen Hawking kommer! Når var det de skulle legge ut billettene igjen, sier hun og forsvinner ned i kalenderen på telefonen sin.

– Jeg har lagt inn varsel altså. Men ja, vitenskapsbyen Trondheim – NTNU er jo allerede en bauta innenfor naturvitenskapelig forskning og utdanning. Og det er noe amerikansk ved å ha slike store vitenskaps-events. Jeg er tilhenger av janteloven i enkelte tilfeller, men jeg liker også at man løfter nisselua opp fra øya og våger å tenke stort. Dere har jo Moser-paret også! Det hender jo av og til at det kommer internasjonale storheter på besøk til universitetene rundt om i landet – men det går som oftest folk hus forbi. Derfor tror jeg det er smart med et sånt arrangement som Starmus. Folk får det med seg!

På spørsmål om hun savner akademia, svarer hun at hun savner «fysiker-Selda».

– Jeg har litt lyst til å ta en PhD – men jeg fant tidlig ut at jeg ikke er noen Einstein. Og så trives jeg veldig godt med formidling, som jeg holder på med nå. Men jeg tar gjerne rollen som en slags naturvitenskapelig – hva heter det? Bouncer – innkaster! Jeg kan være en innkaster til fysikkfaget.

Døråpner?

– Ha ha ha! Døråpner, sier man kanskje. Nei, nei – jeg er innkaster – jeg er tross alt tyrker!

Er du enig i at det er en nerdebølge på gang i samfunnet forøvrig?

– Ja, det er jeg. Men det har jo pågått en stund det der, da. Mye skjedde mens jeg var student. Da fikk vi TV-serier som Big Bang Theory, det ble plutselig innafor å være nerd og like å lære seg ting – og jeg omfavnet jo dette med hele meg! Kunnskap og nerding har blitt «in». Vi har fått norske TV-program som Brille og Folke-opplysningen – og folk er jo helt gale etter quiz!

Nylig ble hun utnevnt til «æresalumn» ved Universitetet i Bergen, for ekstraordinær innsats for forskningsformidling. Tidligere har hun fått priser som Gullruten – og «Norges nest mest sexy». Hva henger høyest?

– Ha ha ha! Jeg er jo forfengelig, så jeg blir smigret når noen liker utseendet mitt. Men det stikker ikke dypere enn foundation-laget, altså. Gullruten betyr mye fordi det er bevis på at man blir god sammen med andre. Som æresalumn er jeg i selskap med statsministeren og Hans Wilhelm Steinfeld, så hvis den utmerkelsen innebærer at man blir med i en egen klubb og får henge med andre æresalumner må jeg si at den henger høyest!

 

Saken fortsetter etter bildet

 

Selda Ekiz for Byhaven

Toten og Tyrkia

Selda vokste opp i Sande i Vestfold, med to søstre og tyrkiske foreldre.

– Begge søstrene mine er supersmarte. Den eldste er anestesispesialist og jobber med å sette narkose på barn, den yngste er lærer og snart bibliotekar. Lillesøstera mi er den eneste av oss som har fått barn og har blitt det nye limet i familien. Jeg er veldig lik søstrene mine – vi har samme humor. Jeg og lillesøsteren min har i tillegg helt like stemmer, og jeg ser ut akkurat som storesøsteren min. Noe av det som er fint med å ha et nært forhold til søsken, er at man kan tillate seg å være skikkelig sur på dem uten å være redd for at forholdet skal bli ødelagt. Det går alltid over.

I dag bor hun i Oslo og er samboer med komikeren Gustav Nilsen – fra Toten. Hvor stor er egentlig avstanden mellom Toten og Tyrkia?

– Ha ha, Toten og Tyrkia – så koselig! Ja, la meg ta Tyrkia først, da. Det er jo det landet foreldrene mine kommer fra, og det er en viktig del av min oppvekst. Vi reiste dit hver sommer da jeg var liten, helt til jeg kom i den alderen at jeg ville være hjemme og jobbe isteden – og finne meg sjæl. Men da husker jeg at jeg kjente på et sterkt savn.

Hvordan opplevde du det dramatiske kupp-forsøket i Tyrkia i sommer?

– Mamma og pappa var der nede da det skjedde. Heldigvis kommer de fra et område som er relativt konservativt så de merket nesten ingenting, bortsett fra at det var litt mer aktivitet i minaretene enn vanlig. Tyrkia er et land hvor pendelen svinger fram og tilbake mellom det sekulære og det religiøse, og liv går tapt i slike brytningsfaser. Slik det er nå, mangler de den grunnleggende friheten som vi har her i Norge.

Selv om hun er født og oppvokst i Norge, mener hun at mye av personligheten hennes er tyrkisk. For eksempel det at hun er så utadvendt.

– Og så har jeg en litt unorsk måte å være på når jeg er på TV, sier hun og vifter ivrig med hendene over hodet for å vise hva hun mener.

– Så kommer Gustav med den rolige Toten-dialekten sin og henter meg ned igjen. Jeg tror at jeg trenger den balansen. Nå er jeg jo like ofte på Toten som i Tyrkia, for eksempel i jula hvor jeg har kommet rett inn i en gammel norsk familietradisjon. Det er veldig fint. Å, jeg elsker den utsikten de har på Toten – med Mjøsa, svære kornåkere og traktor-egg! Jeg ønsker meg sånn utsikt.

Hva betyr jula for deg?

Jeg vokste opp med en litt annerledes jul enn nordmenn flest, nettopp fordi foreldrene mine er fra Tyrkia. Dette skjønte jeg da jeg var 17 år og feiret jul hos han som var kjæresten min da. Det var første gang jeg så et norsk gaveberg! Men vi feiret jul på vår egen måte, uten masse gaver men med et stort festmåltid – og etter hvert fikk vi søstrene mast oss til et juletre. Det ble et i plast fra Nille, men det var greit. Først og fremst var jula forbundet med det å ha fri fra skolen, og henge med mamma og pappa som også hadde fri, og være iskald etter å vært ute og lekt hele dagen, og så hadde fatter’n fyrt opp i peisen. Veldig koselig – og veldig lite kjøp-kjøp.