Salamandernatten Foto:Mikkel Walle

Salamandernatten

En av Norges fremste samtidskunstnere, Kjell Erik Killi Olsen, kommer fra Trondheim. Visste du at hans hovedverk Salamandernatten er tilgjengelig for alle – helt gratis?

TEKST: Guro Kulset Merakerås

FOTO: Mikkel Walle


05. september 2016

Skjønt, tilgjengelig, det kan bety så mangt i forbindelse med kunst. Dette er ikke et lettfordøyelig verk som du gløtter på i forbifarten. Du bør sette av litt tid. Og du må helst ikke være mørkredd. For møtet med de 72 digre skulpturene i et spesialdesignet, mørkt rom i kjelleren hos SpareBank1 i Søndre gate er temmelig heftig.

Det er ni år siden Killi Olsen ga installasjonen i gave til Trondheim kommune. Fellesskapet i byen vår fikk tilgang på et av de virkelig store verkene i norsk samtidskunst da SpareBank1 stilte lokaler til disposisjon og trakk gardinen til side for publikum i 2011. Banken sørget dermed for at verket ble tilgjengelig rent fysisk. La oss gi deg litt bakgrunnskunnskap som gjøre det mer tilgjengelig også innholds- og opplevelsesmessig.

SALAMANDERNATTEN ble skapt mens Killi Olsen bodde i Brasil på slutten av 80-tallet. Han var svært engasjert i kampen mot nedbrenning av regnskog. Knstneren så fortvilet på at dyrking av rasktvoksende eukalyptustrær tørket ut jorden og lot insekts- og fugleliv dø ut, og brukte sitt formidlingsverktøy, til å skrike ut om en miljøødeleggelse som ennå ikke hadde nådd avisoverskriftene. En installasjon med 72 skikkelser, tett i tett. Dekket av sand fra gatene i Brasil. Kunstverket ble Norges bidrag til biennalen i Sâo Paulo i Brasil i 1989 og ble deretter permanent ustilt i Brasil. I anledning en utstilling på Henie Onstad Kunstsenter kom det hjem til Norge 2005. Når de store figurene først var kommet hjem, fikk de bli i landet – til slutt altså i Killi Olsens egen hjemby.

Magasinet Kunst intervjuet Killi Olsen mens han jobbet med monteringen av Salamander-natten i Trondheim. Selv om han ønsket å la publikum ha sin egen opplevelse av verket, fortalte han noe om bakgrunnen for at hoved-elementene i installasjonen ble som de ble.

– Jeg var så opptatt av disse forkullede og brente skogene, forventningen om å oppleve et dyreliv i skogene. Det ble trær, utbrente trær, som igjen var mennesker, øynene var som de sorte øynene inne i den nedbrente jungelen. Salamanderen er det dyret som har overlevd lengst, det mest sårbare dyret som også er utrydningstruet. Mange av artene er natt-aktive, det vil si at de holder seg i ro om dagen og kommer frem om natten. De spiser insekter som de fanger med sin lange tunge. Det føltes som å stå i en natt, det var mørkt, og det skulle også være vakkert. Jeg ville la meg overraske av meg selv under prosessen. Det var et møysommelig arbeid med alle figurene. Hver og en er unik, som mennesker og trær.

SOM EN NATT FØLES DET VIRKELIG når du trekker forhenget til side og trer inn i rommet som huser Salamandernatten. Skiltet utenfor har fortalt deg at det vil ta minst to minutter før du ser figurene. Er det lyst ute, tar det lengre tid før øynene venner seg til mørket. Så står du der. Og teller sekunder. Ser etter hvert de litt uhyggelige figurene tre fram langs veggene i det avlange rommet. Og kanskje våger du deg fram til skikkelsen på sokkel i midten. Moder Jord. Som dier en Salamander.