Foto:Jens Westbye / BERRE

Arkitektur på 1-2-tre

Ingen andre byer i Norden har en lengre sammenhengende trehusbebyggelse enn Trondheim. Kanskje ikke så rart da, at vi er stolte av disse trehusene. LØVs tur i byens arkitekturhistorie starter her. På tre.

FOTO: Jens Westbye / BERRE

TEKST: Guro Kulset Merakerås


09. september 2015

Vi har Bakklandet som fryder både turister og fastboende. Bryggene, med sine mange, lave etasjer og fargerike fasader. Men er dette den opprinnelige trebyen? Ja og nei. Vi kan nemlig gå lengre tilbake i tid. Til en annen type trehus. Som det fortsatt finnes spor av. Lave tømmerhus der noe så flott som bordkledning var forbeholdt den veggen som vendte mot gaten. Tjærebrune fasader. Svalganger i bakgården på alle hus, siden trappa opp til andre etasje lå utenpå tømmerkassen, beskyttet fra vær og vind av en innkledt svalgang.

Slik så trebyen Trondheim ut på 16- og 1700-tallet. Svært få hus fra denne tiden er bevart, men i Kongens gate 82 ligger et hederlig unntak. Der står et hus av det gamle slaget fortsatt på sin opprinnelige plass, med svalgang og det hele, og forteller om hvilke dimensjoner og bygningsformer som var vanlig i utkanten av byen vår på tidlig 1700-tall. Vi skal komme tilbake til dette vesle huset, og dets plassering, men først skal vi se på et annet bevart spor fra denne tidens trehusbebyggelse.

Alle trondhjemmere som kjenner sin byhistorie, vet at bybranner var noe som dukket opp like sikkert som sludd og søle. Og nettopp de regelmessige brannene ga byen et arkitektonisk tilskudd: hvelvkjellere. Se for deg at du med sikkerhet kan si at huset ditt vil brenne før eller siden. Du vet at da vil du måtte bære med deg de eiendelene du får reddet ut på gata. Så vil du stå der og vente på at huset ditt brenner ned. Naboene er i samme situasjon. De står der også, med det de rakk å bære ut liggende på bakken rundt seg. Sammen krysser dere fingrene for at det ikke kommer kjeltringer og plyndrer dere denne gangen også. Den eneste måten å unngå å havne i denne situasjonen på, var å mure en hvelvkjeller under huset. Fordi også taket i en hvelvkjeller er av stein, er den brannsikker. Hit ned fraktet folk dermed alt de eide når branner brøt ut. Slik slapp de å starte på bar bakke når hjemmene skulle bygges opp igjen. På 1700-tallet fantes det om lag 250 hvelvkjellere i Trondheim. 40 av dem eksisterer fortsatt.

Men nå tilbake til Kongens gate. Et ypperlig sted for den som vil gå på tur i gamle Trondheim. Se konturene av den byen som en gang var. Her, ved den gamle byporten, møtes institusjonsbygningene på Kalvskinnet og arbeiderboligene på Hospitalsløkka. Ta en titt på det vesle huset i nr 82. Så kan du snu deg og se på den andre siden av gaten, der praktfulle institusjonsbygg som for eksempel Thomas Angells stuer, Fattighuset og Tukthuset ligger. Ytterpunkter i byens trehusbebyggelse.

Etter flere århundrer med nye generasjoner av trehus i Trondheim, kom de brannsikre murhusene på 1800-tallet. Det åpnet døren for nye arkitektur, ny ornamentikk og ny byggeskikk. I neste utgave av LØV skal vi se på noen av Midtbyens vakre murgårder. I mellomtiden synes vi du skal gå tur i byen. Se etter arkitekturperler – de kan ligge tettere enn du aner!

 

Kilder: «Arkitektur i 1000 år, arkitekturguide for Trondheim», utgitt av Trondhjems Arkitektforening.

Trondheim.no/trebyen Trondheim